Ned Ned Ned er en bok om vanlige folk som lever vanlige liv, men kanskje velger uvanlige løsninger når tilværelsen har malt dem inn i et hjørne. Historiene har en lett, fortvilt humor, fortalt med varme og dyp forståelse for de storslåtte nederlag. Bygda taper, det er tydelig, men i Levi Henriksens fortellinger klorer mann og kvinne seg fast og drar i land en slags seier, som oftest med kjærligheten som dopingmiddel. Terningkast 5. «Levi Henriksen følger opp den flotte debuten Feber fra i fjor med en enda sterkere novellesamling.»Bjørn Tore Brøske, Bergensavisen«Ned ned ned byr på tretten truverdige, artige, erotiske, triste og moralsk anstendige forteljingar.»Atle Christiansen, Dag og tid«Levi Henriksen skriver så det treffer hjertet med sikker stilsans og stor varme.»Liv Riiser, Vårt Land«. en bok som byr på ekte følelser. Det er en bok som kan nytes.»Anne Cathrine Straume, NRK P2«Og Ned...
Visa mer
Ned Ned Ned er en bok om vanlige folk som lever vanlige liv, men kanskje velger uvanlige løsninger når tilværelsen har malt dem inn i et hjørne. Historiene har en lett, fortvilt humor, fortalt med varme og dyp forståelse for de storslåtte nederlag. Bygda taper, det er tydelig, men i Levi Henriksens fortellinger klorer mann og kvinne seg fast og drar i land en slags seier, som oftest med kjærligheten som dopingmiddel. Terningkast 5. «Levi Henriksen følger opp den flotte debuten Feber fra i fjor med en enda sterkere novellesamling.»Bjørn Tore Brøske, Bergensavisen«Ned ned ned byr på tretten truverdige, artige, erotiske, triste og moralsk anstendige forteljingar.»Atle Christiansen, Dag og tid«Levi Henriksen skriver så det treffer hjertet med sikker stilsans og stor varme.»Liv Riiser, Vårt Land«. en bok som byr på ekte følelser. Det er en bok som kan nytes.»Anne Cathrine Straume, NRK P2«Og Ned Ned Ned er helt typisk Levi Henriksen . på sitt beste.»Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad«Henriksens troverdighet ligger i den sikre språkføringen, som snor seg rundt sine personer, avslører og tydeliggjør, uten å gå seg fast, uten å miste varmen.»Siri M. Kvamme, Bergens Tidende
