Angrep fra alle kanter - kritikerrost oppvekstroman fra Tore Renberg. Den briljante Sandnes-gutten Ben er fed up av sin gjerrige far og sin psykotiske mor. Han er lei av å sniffe bensin med storebroren Rikki bak det nedlagte speiderhuset. Nå har han en sommerfgulkniv i lomma og vil sette himmel og helvete i bevegelse for å skaffe seg et nytt liv. Seksten kilometer lenger nord ligger verdens rikeste by, Stavanger. Der bor Hillevågsgjengen: onkel Rudi, Jan Inge og Cecilie. De lever utenfor loven. De er KrF-fans, digger heavy metal og gir blanke i oljesamfunnets regler. Det eneste de mangler er et brekk som gir store penger. Sammen med sin skremte storebror Rikki forlater Ben barndomshjemmet og legger ut på en reise som skal bli katastrofal for enkelte og skikkende for andre. Det er oktober i Rogaland. Jorden drønner. Pengene knitrer. Pariserhjulet dreier. Stakkars barn...
Visa mer
Recensioner
Betyg
Del två i den tilltänkta trilogin, och Jan Inge, Rudi och Cecilie ska försöka bli hederliga... men först ska de göra ett avslutande brott, det största hittills. Samtidigt söker Rudis brorsöner upp dem. Dels för att komma bort från sin far, dels för att det kriminella livet lockar. Mötet blir båda lägrens lycka och förbannelse.
Tycker väl den här boken är lite mörkare än den förra, men det är fortfarande underhållande och man dras in i handlingen på samma sätt som förra gången. Ser fram emot fortsättningen!
Betyg
Lite besviken är jag på denna bok. Renberg är en av mina favvo-författare och jag tyckte verkligen om del ett i denna serie, men tvåan... nja... kanske kan det vara så att i en trilogi, för visst är tanken att det ska bli en trilogi? då kan tvåan bli en transportsträcka... men ja, den handlar om personer i utanförskap, på det sättet är den bra och intressant, men berättelsen griper aldrig tag, den surrar bara runt kring personer som mår kass och ska göra saker för att bevisa något, för att förändra, för att ge igen eller vad det nu kan vara... jag blir bara förvirrad och inte gripen alls... det är egentligen först på slutet som jag finner något intresse i att läsa vidare, det är dessa sidor som höjer boken från en tvåa till trea.